Medlemsmøtet ble holdt i Prøvesal 4 i Den norske Opera & Ballett, og samlet 31 medlemmer.

Vår første gjest var Håvard Vegge, orkestersjef i Operaorkesteret. Han ga oss et kåseri med et tilbakeblikk på ballettens historie.

Ballettens historie kan spores til Italia. Balletto var betegnelsen på sosiale hoffdanser som gradvis utviklet seg til små sceniske danseopptrinn allerede på 1400 tallet. Navnet ble senere brukt om fyrstelige tablåer og opptog med dans, musikk, sang og resitasjon.

Ballett spredte seg fra Italia til Frankrike i det 15de og 16de århundre. Den første selvstendige ballettforestillingen ble holdt i Paris i 1581. Både Ludwig X111 og Ludwig X1V var ivrige dansere. I Paris opprettet man akademi for ballett og et musikkkonservatorium.

Ballett ble i hovedsak presentert som del av større oppsetninger, men på 1700-tallet vokste idéen om ballett som selvstendig dramatiske kunstform fram, og hvor «kroppen skulle være uttrykk for handlingen».

Tåspiss-sko ble tatt i bruk for første gang i 1832.

Av de nordiske landene står Danmark i en særstilling når det gjelder balletthistorien, og en sentral person her, er August Bournonville, dansk ballettmester og koreograf. Han var sjef for Den kongelige Ballett fra 1830 – 1877, bare med få års avbrudd. Han skapte en rekke helaftens handlingsballetter innen den romantiske tradisjonen, – så som «Sylfiden» og «Napoli». Vegge opplyste at «Sylfiden» ble danset i Oslo på 1990-tallet.

Håvard var så vidt innom russisk ballett og store russiske koreografer, men som han sa, – det krever et eget kåseri!

Selv er han en stor «fan» av Balanchine som laget i alt 400 balletter. Han viste også til at ballett kan fungere fint med «enkel» musikk når det er dyktige dansere.

Avslutningsvis fortalte Håvard litt om Operaorkesteret. Orkesteret kan spore sin historie tilbake til 1827, hvor de spilte på Strømsberg Theater som var en av de første stedene hvor det ble spilt opera i Norge. Christiania Theater og Nationaltheateret ble orkesterets hovedsete inntil Operaen åpnet på Youngstorget i 1959 med Kirsten Flagstad som operasjef. Inntil da besto orkesteret av 24 musikere, men Flagstad betalte av egen lomme slik at orkesteret kunne utvide til 35. I dag består Operaorkesteret av 101 musikere.

Rent praktisk – hvordan beskytter man hørselen sin som musiker i orkestergraven ? Det kan være vanskelige ifølge Håvard. Man prøver bl.a. å se på avstanden mellom musikerne. Det er også tilbud om formstøpte ørepropper.

Så fikk vi besøk av Lene Skalleberg som er tilknyttet Formidlingssenteret som omviser. Hun er tidligere ballettdanser, og er den eneste med denne bakgrunnen som holder foredrag om ballettforestillinger i Operaen. Hun var en del av Operaballetten 1974 – 1991, og var med på alle ballettene som ble satt opp i Operaen på den tiden, både i corps de ballet og som solist. Hun fikk en datter i 1985 og en datter til i 1990, og var da også inne i sin siste sesong som 41-åring, og valgte da å slutte mens hun fremdeles hadde ¾ år igjen før hun ble pensjonist. Hun flyttet med familien til Oppdal, og startet ballettskole. De startet med 3 grupper, og utvidet stadig. Hun var med på «alt», som danser, pedagog, gründer, forretningsfører, PR-ansvarlig, syerske m.m. – inntil kommunen kjøpte ballettskolen i 2015.

Ved ferdigstillelse av den nye Operaen i Bjørvika skulle det åpnes et formidlingssenter, og her fikk hun en stilling som omviser. Fra 2008 til 2015 pendlet hun fra Oppdal og ballettskolen til Den norske Opera & Ballett noen dager i uken. Det ble slitsomt i lengden, så ballettskolen ble solgt, og hun har vært ved Operaen på heltid siden da.

Hun jobber mye med den kulturelle skolesekken, og reiser rundt og informerer på skoler, og tar også imot skoleklassene i Operaen.

Hun har i denne sesongen vært ansvarlig for introduksjoner til «Giselle» og «Askepott».

En av hennes viktigste oppgaver er å formidle hva huset står for. Det er nye vegger, men som Lene sa, «inni er det mitt liv».

For mange som nå går ut i pensjon, har man en tøff framtid. Det er nødvendig for mange å skolere seg i andre yrker, og mange kan også slite med skader.