40 medlemmer fant veien til Den norske Opera & Ballett, og Prøvesal 4, hvor vi hadde vårt medlemsmøte mandag 19. september.
Våre første gjester kom fra Operaens Ballettskole, – to unge ballettdansere, Helle og Hedvig (begge går i 10. klasse), Knut Breder, leder av Ballettskolen, og Roger T. Matte ved pianoet. Vi hadde denne gangen valgt å fokusere litt på «grunnprinsippene» i ballett, og de to ballettdanserne demonstrerte grunntrinn og ballettposisjoner for oss under instruksjon av Knut Breder. De to unge visste ikke på forhånd hva de skulle vise fram, – uten at det så ut til å «stresse» dem.
Og her ser dere Helle og Hedvig i aksjon.
De startet med de viktigste posisjonene, og viste hvordan man kunne utvikle dette videre.
Knut Breder viste til at disse øvelsene også gjøres av de profesjonelle danserne i Nasjonalballetten hver dag for å varme opp kroppen.
Deretter fikk vi besøk av Meli Benglerovic. Hun er verkstedsjef i Operaen med ansvar for 6 verksteder, de såkalte «harde verksteder» : konstruksjon, rekvisittmaker, metallverksted, snekkerverksted, malersal/dekorasjonsverksted og tapetverksted.
Meli er utdannet ingeniør, og har tidligere jobbet i London.
Hun har ansvar for 22 medarbeidere og 1 lærling. Det er medarbeidere med mange ulike yrker, og fra ulike land, og med et aldersspenn fra 20 – 67 år. Meli understreket at Operaen er et fantastisk sted å jobbe, og i verkstedene har man den innstillingen at «alt er mulig» å få til.
Avdelingene har tett kontakt med det kunstneriske teamet, både regissør og scenograf. Meli redegjorde for den arbeidsmetodikk som følges, – 18 måneder før forestillingene skal ha premiere, har man møter med det kunstneriske teamet, hvor disse presenterer en skisse for hvordan de ønsker at «kulissene» skal se ut, og 12 måneder før presenterer verkstedene en rammemodell/prototyp for hvordan de har tenkt å utføre oppdraget. Man har hele tiden frem til premiere dialog med både kunstnerisk team og ulike andre grupper for å få alt til så godt som mulig. Hun nevnte at man kan jo lure på «hva det er som tar så lang tid», men det er mange hensyn å ta, så hun understreket viktigheten av langtidsplanlegging.
Det brukes mange arbeidstimer for å få til de forskjellige forestillingene. Meli nevnte at for nyoppsetningen av Nøtteknekkeren brukte verkstedene 8.000 arbeidstimer, for en «stor» operaforestilling brukes det ca 3.000 arbeidstimer.
Meli viste oss modeller fra forskjellige produksjoner, både når det gjelder balletter og operaer. Hun var også innom de ulike effektene som anvendes. Som eksempel nevnte hun at da balletten Hedda Gabler gjestespilte på Bolsjoj i Moskva, så var det ikke lov å bruke «levende» ild, men isteden brukte man vanndamp og farget lys, og fikk samme effekt. Hun nevnte også arbeidet med «A Swan Lake», hvor det ble brukt 5.000 liter vann på én forestilling. På spørsmål om hvilken produksjon hun syntes var mest artig å jobbe med, så nevnte hun operaen «Billy Budd», – med undervannsbåt på scenen!
Gamle produksjoner gjenbrukes og tas vare på, gjerne i mange år. Operaen har et stort lager på Karihaugen i Oslo, og også noen små lager i selve Operaen.
Meli opplyste at mange operahus har desentralisert verkstedene, mens vi her i Oslo har alle verkstedene i «huset», og det håpet hun at Operaen ville fortsette med.
På spørsmål om sikkerhet for medarbeiderne, og eventuelle ulykker, understreket Meli at alle må gjennom risikoanalyser, og det er viktig med avviksrapporter hvis det skulle skje en ulykke. Så langt har det ikke vært noen store ulykker.
Takk til Meli for en interessant og morsom orientering!
Innimellom ble det tid til kaffe og kaker, og loddsalg, og kvelden ble avsluttet med trekning av premier.