Ballettklubbens sommerfest gikk tradisjonen tro av stabelen på kunsthøyskolen i Oslo (KhiO) den 8. juni 2023. 29 medlemmer hadde meldt seg på.

Vi startet også i år kvelden med å se linjen for klassisk ballett danse sin sommerforestilling på hovedscenen. I tillegg til avgangsstudentene deltok studenter fra 1. og 2. studieår.

I år var det 6 avgangsstudenter: Elisabeth Dvergsdal, Hannah Thi Dvergsdal, Yurika Kimura, Andrea Mathilde Østvik Johnson, Veronika Rozanoff, Chun Hung Yan. Alle har fått jobb i ulike ballettkompanier rundt omkring i Europa og i Hong Kong.

Det var en flott forestilling som bestod av numre fra både klassisk og moderne ballett:

– Pas de deux fra Willhelm Tell (koreografi August Bournonville)

– Utdrag fra Paquita (koreografi Marius Petipa)

– Black notebooks (koreografi Veronika Rozanoff, Lucie Marine Pilskog, Emma Malee Skår, Nell Ramstad-Pedersen, Oda Hamberg)

– Green Fairy fra Tornerose (koreografi Mats Ek)

– Klassiske variasjoner: The Awakening of Flora, Pharaoh’s Daughter, Utdrag fra Giselle 2. akt (koreografi Mats Ek)

Ballettklubbens sommerfest gikk tradisjonen tro av stabelen på kunsthøyskolen i Oslo (KhiO) den 8. juni 2023. 29 medlemmer hadde meldt seg på.

Vi startet også i år kvelden med å se linjen for klassisk ballett danse sin sommerforestilling på hovedscenen. I tillegg til avgangsstudentene deltok studenter fra 1. og 2. studieår.

I år var det 6 avgangsstudenter: Elisabeth Dvergsdal, Hannah Thi Dvergsdal, Yurika Kimura, Andrea Mathilde Østvik Johnson, Veronika Rozanoff, Chun Hung Yan. Alle har fått jobb i ulike ballettkompanier rundt omkring i Europa og i Hong Kong.

Det var en flott forestilling som bestod av numre fra både klassisk og moderne ballett:

– Pas de deux fra Willhelm Tell (koreografi August Bournonville)

– Utdrag fra Paquita (koreografi Marius Petipa)

– Black notebooks (koreografi Veronika Rozanoff, Lucie Marine Pilskog, Emma Malee Skår, Nell Ramstad-Pedersen, Oda Hamberg)

– Green Fairy fra Tornerose (koreografi Mats Ek)

– Klassiske variasjoner: The Awakening of Flora, Pharaoh’s Daughter, Utdrag fra Giselle 2. akt (koreografi Mats Ek)

Ekstra morsomt var det at vi fikk et gjensyn på scenen med tidligere solist i Nasjonalballetten, Yoel Carreño.

Etter forestillingen samlet vi oss i kantinen, hvor styreleder Wenche ønsket velkommen, og vi koste oss med wraps, litt snop, vin og mineralvann.

Vi fikk besøk av professor og programansvarlig for bachelorstudiet i klassisk ballett, Tim Almaas, og høgskolelektor i klassiske ballett, Yoel Carreño. Med seg hadde de fire studenter, som fortalte oss litt om hvordan livet som student ved KhiO fortoner seg:

Myrna Lømo: Myrna er dessverre for tiden skadet, og fortalte oss hvordan hun trener for å bygge opp kroppen til å komme tilbake som danser. Hun forklarte om viktigheten av å gjøre ulike øvelser for å styrke kroppen, og forberede den på å kunne danse igjen. Hun berømmet klassene til Tim, og hadde stor tro på at hun snart er tilbake, og kan fortsette utdannelsen som danser.

Nell Ramstad-Pedersen: Nell forklarte oss litt om forskjellen på klassisk og moderne ballett, og viktigheten av at man som danser behersker begge de to stilartene. Selv om det er to ulike stiler, fortalte hun at man som moderne danser har god nytte av den klassiske treningen. Nell forklarte hvordan pust og balanse er gode hjelpemidler i begge stilarter, men at man bruker energi forskjellig i klassisk og morderne ballett.

Anna Simonova: Anna er opprinnelig fra Ukraina, og kom til KhiO etter at krigen brøt ut. Hun har begge sine foreldre i Norge, og trodde i utgangspunktet hun skulle være her kun for en kort periode. Hun hadde derfor ingenting med seg av ballettutstyr da hun kom til Norge, men kunne fortelle at hun nå har funnet seg godt til rette.

Yevhenii Ohanian: Yevhenii er i likhet med Anna opprinnelig ukrainsk, og de har gått på samme skole i Ukraina. Han ble “head-huntet” til KhiO av Tim etter at krigen brøt ut, og fortalte at han da bodde på en togstasjon i Monte Carlo. Yevhenii fortalte at han trives godt i Norge, til tross for at det er veldig forskjellig fra Ukraina. Han fortalte om hverdagen som student på Bachelor-programmet ved KhiO, og hvordan det er å være ukrainer i Norge. Både Anna og Yevhennii fortalte at de til tross for omstendighetene trives veldig godt ved KhiO, og at det føles trygt med noen som tar vare på dem.

Yoel Carreño: Yoel er som tidligere solist ved Nasjonalballetten et kjent ansikt for de fleste av oss. Han fortalte at han fremdeles er veldig fornøyd med pensjonisttilværelsen, og situasjonen ved KhiO er fremdeles den samme som da han startet for 2 år siden. Han deler fremdeles av sin lange erfaring som danser, og sier han fremdeles er veldig glad for å være ved KhiO. En ting han spesielt trakk frem, og som han fokuserer på overfor de unge håpefulle danserne, er at for å lykkes som danser er det ikke bra å være “soft. Man må være “strong-minded”, forklarte Yoel, men det skal ikke gå på bekostning av det å ta vare på hverandre. Livet som danser er preget av store egoer og individualister, men det er også et stort fellesskap, understreket Yoel.

26 medlemmer var til stede under årsmøtet som ble holdt i prøvesal 4 i Den norske Opera & Ballett.

Styreleder Wenche Frølich ledet møtet,

– Innkalling og dagsorden ble godkjent uten merknader

– Protokollen fra Årsmøtet 21.03.22 ble godkjent

– Årsmeldingen for 2022 ble godkjent

– Regnskapet for 2022 ble godkjent, og styret ble gitt ansvarsfrihet

– Forslag til budsjett for 2023 ble godkjent

– Det ble ikke gjort endringer i medlemskontingenten som p.t. utgjør kr 250,- pr sesong –

Valg ble foretatt som følger:

Styret består nå av følgende:

Styreleder: Wenche Frølich (ikke på valg)

Styremedlem/nestleder: Iver Anton Kristiansen (valgt for 2 år)

Kasserer: Mebel Sveholt (ikke på valg)

Sekretær: Hilde Bruvold (valgt for 2 år) – NY

Styremedlem: Cecilie Sethil Stuberg (ikke på valg)

Styremedlem: May Helen Noreld (valgt for 2 år)

Varamedlem: Anniken Kjelstrup (valgt for 1 år)

Revisorer: Anette Pay & Aud Repstad Magnussen (NY) (Begge valgt for 1 år)

Valgkomité: Ann Sunde & Ole Gundersen (Begge valgt for 1 år)

Og her takkes Hilde Holte av som revisor, et verv hun har hatt siden 2012. Hilde har hatt et «langt liv» i Ballettklubben, – som sekretær, valgkomité, revisor og ikke minst som styreleder 2003-2010.

Og her takkes Astrid Holmlund av som sekretær, et verv hun har hatt i 10 år.

Etter at den formelle delen av årsmøtet var over, hadde vi, tradisjonen tro, gleden av å se 5 av elevene i Operaens Ballettskole danse. De går alle i 10. klasse.

Helle Flood åpnet med å danse variasjon fra balletten «Esmeralda», Karlina Galeja danset Lilac Fairy fra «Tornerose», Liv Gjelstad Halvorsen danset Odalisque variasjonen fra «Le Corsaire», Hedvig Haugenes Kristiansen danset variasjon nr 5 fra «Paquita», Leah Holt Solberg danset Kitri’s solo fra 3. akt av «Don Quixote», og Helle Flood avsluttet med å danse Aurora’s variasjon fra 3. akt av «Tornerose».

Tre dansere fra Ballettskolen har nettopp deltatt på konkurransen Prix du Nord i Gøteborg. Alle tre kom til finalen i juniorklassen, og Helle Flood kom på 2. plass i finalen!

Prix du Nord er en nordisk/baltisk dansekonkurranse, Norge, Sverige, Danmark, Island og Litauen deltok med 18 juniorer og 28 seniorer.

Her har vi de 5 unge danserne sammen med pedagog Kumiko Hayakawa, styreleder Wenche, Knut Breder, leder av Operaens Ballettskole, og pedagog Sandra Wiesner.

Medlemsmøtet ble holdt i Prøvesal 4 i Den norske Opera & Ballett, og samlet 31 medlemmer.

Vår første gjest var Håvard Vegge, orkestersjef i Operaorkesteret. Han ga oss et kåseri med et tilbakeblikk på ballettens historie.

Ballettens historie kan spores til Italia. Balletto var betegnelsen på sosiale hoffdanser som gradvis utviklet seg til små sceniske danseopptrinn allerede på 1400 tallet. Navnet ble senere brukt om fyrstelige tablåer og opptog med dans, musikk, sang og resitasjon.

Ballett spredte seg fra Italia til Frankrike i det 15de og 16de århundre. Den første selvstendige ballettforestillingen ble holdt i Paris i 1581. Både Ludwig X111 og Ludwig X1V var ivrige dansere. I Paris opprettet man akademi for ballett og et musikkkonservatorium.

Ballett ble i hovedsak presentert som del av større oppsetninger, men på 1700-tallet vokste idéen om ballett som selvstendig dramatiske kunstform fram, og hvor «kroppen skulle være uttrykk for handlingen».

Tåspiss-sko ble tatt i bruk for første gang i 1832.

Av de nordiske landene står Danmark i en særstilling når det gjelder balletthistorien, og en sentral person her, er August Bournonville, dansk ballettmester og koreograf. Han var sjef for Den kongelige Ballett fra 1830 – 1877, bare med få års avbrudd. Han skapte en rekke helaftens handlingsballetter innen den romantiske tradisjonen, – så som «Sylfiden» og «Napoli». Vegge opplyste at «Sylfiden» ble danset i Oslo på 1990-tallet.

Håvard var så vidt innom russisk ballett og store russiske koreografer, men som han sa, – det krever et eget kåseri!

Selv er han en stor «fan» av Balanchine som laget i alt 400 balletter. Han viste også til at ballett kan fungere fint med «enkel» musikk når det er dyktige dansere.

Avslutningsvis fortalte Håvard litt om Operaorkesteret. Orkesteret kan spore sin historie tilbake til 1827, hvor de spilte på Strømsberg Theater som var en av de første stedene hvor det ble spilt opera i Norge. Christiania Theater og Nationaltheateret ble orkesterets hovedsete inntil Operaen åpnet på Youngstorget i 1959 med Kirsten Flagstad som operasjef. Inntil da besto orkesteret av 24 musikere, men Flagstad betalte av egen lomme slik at orkesteret kunne utvide til 35. I dag består Operaorkesteret av 101 musikere.

Rent praktisk – hvordan beskytter man hørselen sin som musiker i orkestergraven ? Det kan være vanskelige ifølge Håvard. Man prøver bl.a. å se på avstanden mellom musikerne. Det er også tilbud om formstøpte ørepropper.

Så fikk vi besøk av Lene Skalleberg som er tilknyttet Formidlingssenteret som omviser. Hun er tidligere ballettdanser, og er den eneste med denne bakgrunnen som holder foredrag om ballettforestillinger i Operaen. Hun var en del av Operaballetten 1974 – 1991, og var med på alle ballettene som ble satt opp i Operaen på den tiden, både i corps de ballet og som solist. Hun fikk en datter i 1985 og en datter til i 1990, og var da også inne i sin siste sesong som 41-åring, og valgte da å slutte mens hun fremdeles hadde ¾ år igjen før hun ble pensjonist. Hun flyttet med familien til Oppdal, og startet ballettskole. De startet med 3 grupper, og utvidet stadig. Hun var med på «alt», som danser, pedagog, gründer, forretningsfører, PR-ansvarlig, syerske m.m. – inntil kommunen kjøpte ballettskolen i 2015.

Ved ferdigstillelse av den nye Operaen i Bjørvika skulle det åpnes et formidlingssenter, og her fikk hun en stilling som omviser. Fra 2008 til 2015 pendlet hun fra Oppdal og ballettskolen til Den norske Opera & Ballett noen dager i uken. Det ble slitsomt i lengden, så ballettskolen ble solgt, og hun har vært ved Operaen på heltid siden da.

Hun jobber mye med den kulturelle skolesekken, og reiser rundt og informerer på skoler, og tar også imot skoleklassene i Operaen.

Hun har i denne sesongen vært ansvarlig for introduksjoner til «Giselle» og «Askepott».

En av hennes viktigste oppgaver er å formidle hva huset står for. Det er nye vegger, men som Lene sa, «inni er det mitt liv».

For mange som nå går ut i pensjon, har man en tøff framtid. Det er nødvendig for mange å skolere seg i andre yrker, og mange kan også slite med skader.

Vi var 30 medlemmer som møttes til julemøte på Thon Hotel Opera, møterom Kvinten. Styreleder Wenche ønsket velkommen, og introduserte vår første gjest, Frauke Osmann. Frauke kommer fra Tyskland, og ble ansatt i Operaorkesteret i 2008. Hun spiller både fløyte og harpe, men som hun sa, det var lettest å ta med seg fløyta til vårt møte!

Hun spilte et stykke av Claude Depussy, – «Syrinx», om skogguden Pan som jakter på nymfer, og spesielt på én nymfe ved navn Syrinx. Stykket ble skrevet i 1917, og ble til en solo for fløyte i 1927. Deretter ble det Johan Sebastian Bach og suite 1 som opprinnelig er en solo for cello, men den var også nydelig på fløyte. Så fikk vi besøk av Gunnar Sommerfeldt Fon som orienterte om kostymer. Gunnar begynte som tilskjærer i damesystuen i 2008, og var senere leder i en del år. Nå er han ressursplanlegger for hele kostymeavdelingen (kostymer, parykker, sminke etc.). Han opplyste at det jobbes parallelt med 10-12 produksjoner, og det opereres med 4 typer produksjoner: – Nye, repriser, samarbeidsproduksjoner og innleide, og det planlegges lang tid i forveien, gjerne opp mot 5 år.

Systuen får skisser av kostymene og velger ut stoffer. Stoffene er farget på systuen. Stoffene må ofte vaskes før de klippes for de krymper litt i vask. Når det gjelder dansekostymene, så må de vente på rollelistene. Siden kostymene sitter tett inntil kroppen, må de tilpasses de forskjellige danserne. Danserne kommer for å prøve kostymene ca 1-2 ganger. Det prøves litt frem og tilbake, kostymet er ikke endelig før på premieredagen. Systuen får anledning til å sy mye forskjellig, og vi må gi danserne trygghet i det å utøve sin kunst. Det er spennende å være en del av den kreativiteten som skapes. Gunnar har vært hos oss et par ganger før, og det er alltid interessant og morsomt å høre ham fortelle. Denne gangen hadde han med seg kostymer fra Faun/Bolero/Canvas som ble vist tidlig i høst, – en kjole og herrebukse fra Bolero og herrebukse fra Faun.

Det er stor slitasje på kostymene, men mange av dem brukes om igjen, som f.eks. i Nøtteknekkeren. Alle kostymene blir lagret på det store lageret Operaen har på Karihaugen i Groruddalen.

Og så kom vi til kveldens høydepunkt, – utdeling av ÅRETS STIPEND. Wenche viste til at styret denne gangen har valgt å dele ut to stipend siden vi ikke delte ut noe stipend under koronapandemien, og styrets valg er WHITNEY JENSEN og RICARDO CASTELLANOS. Begge danserne har utmerket seg på forskjellige vis, og har hatt en fin utvikling i den perioden de har vært i Nasjonalballetten.

Whitney Jensen er fra USA, og har danset ved Boston Ballet, hvor hun ble utnevnt som solist i 2011 og principal dancer i 2014. Hun kom til Oslo og Nasjonalballetten i 2016. Allerede året etter ble hun utnevnt til solist etter å ha danset Kitri i Don Quixote våren 2017. Hun har danset i mange ledende roller, og i 2018 debuterte hun i den krevende dobbeltrollen som Odette og Odile i Svanesjøen. Fra i høst husker vi henne i tittelrollen i Giselle. Som koreograf debuterte Whitney med verket «Afternoon of a Faun» i samarbeid med Anaïs Touret våren 2021. Den ble sendt digitalt den gangen, men har i høst hatt suksess i den tredelte ballettforestillingen Faun/Bolero/Canvas. Hun har laget dans til «Nasjonalballetten RAW» og skapt verket «To Fly» høsten 2020. Whitney er med i workshopkompaniet som er en del av Nasjonalballettens koreografisatsning. Ricardo Castellanos er spansk/cubansk, og vokste opp i en dansende familie, begge foreldrene hans er dansere. Han begynte å danse som niåring ved ballettinstitutt i Barcelona før han fortsatte undervisningen med sin far. Han har studert ved Royal Ballet School i London, og medvirket i flere balletter der. Høsten 2016 kom han til Oslo og Nasjonalballetten UNG, og allerede i 2017 gikk han over til hovedkompaniet. Han debuterte i hovedrollen som Solor i «La Bayadère», og imponerte med «en vektløs høyde i sprangene sine». Han har danset i mange krevende roller, og ble i høst utnevnt til solist. Både Whitney og Ricardo setter pris på Nasjonalballetens reportoar med både klassiske og moderne balletter. De avslutter året med å danse klassisk sammen som Klara og prinsen i Nøtteknekkeren. Ballettklubbens stipend utgjør kr 25.000,- til hver av danserne. Det ble en hyggelig kveld, og innimellom «slagene» ble det servert smørbrød og 1 glass Prosecco, bløtkake og kaffe.

40 medlemmer fant veien til Den norske Opera & Ballett, og Prøvesal 4, hvor vi hadde vårt medlemsmøte mandag 19. september.

Våre første gjester kom fra Operaens Ballettskole, – to unge ballettdansere, Helle og Hedvig (begge går i 10. klasse), Knut Breder, leder av Ballettskolen, og Roger T. Matte ved pianoet. Vi hadde denne gangen valgt å fokusere litt på «grunnprinsippene» i ballett, og de to ballettdanserne demonstrerte grunntrinn og ballettposisjoner for oss under instruksjon av Knut Breder. De to unge visste ikke på forhånd hva de skulle vise fram, – uten at det så ut til å «stresse» dem.

Og her ser dere Helle og Hedvig i aksjon.

De startet med de viktigste posisjonene, og viste hvordan man kunne utvikle dette videre.

Knut Breder viste til at disse øvelsene også gjøres av de profesjonelle danserne i Nasjonalballetten hver dag for å varme opp kroppen.

Deretter fikk vi besøk av Meli Benglerovic. Hun er verkstedsjef i Operaen med ansvar for 6 verksteder, de såkalte «harde verksteder» : konstruksjon, rekvisittmaker, metallverksted, snekkerverksted, malersal/dekorasjonsverksted og tapetverksted.

Meli er utdannet ingeniør, og har tidligere jobbet i London.

Hun har ansvar for 22 medarbeidere og 1 lærling. Det er medarbeidere med mange ulike yrker, og fra ulike land, og med et aldersspenn fra 20 – 67 år. Meli understreket at Operaen er et fantastisk sted å jobbe, og i verkstedene har man den innstillingen at «alt er mulig» å få til.

Avdelingene har tett kontakt med det kunstneriske teamet, både regissør og scenograf. Meli redegjorde for den arbeidsmetodikk som følges, – 18 måneder før forestillingene skal ha premiere, har man møter med det kunstneriske teamet, hvor disse presenterer en skisse for hvordan de ønsker at «kulissene» skal se ut, og 12 måneder før presenterer verkstedene en rammemodell/prototyp for hvordan de har tenkt å utføre oppdraget. Man har hele tiden frem til premiere dialog med både kunstnerisk team og ulike andre grupper for å få alt til så godt som mulig. Hun nevnte at man kan jo lure på «hva det er som tar så lang tid», men det er mange hensyn å ta, så hun understreket viktigheten av langtidsplanlegging.

Det brukes mange arbeidstimer for å få til de forskjellige forestillingene. Meli nevnte at for nyoppsetningen av Nøtteknekkeren brukte verkstedene 8.000 arbeidstimer, for en «stor» operaforestilling brukes det ca 3.000 arbeidstimer.

Meli viste oss modeller fra forskjellige produksjoner, både når det gjelder balletter og operaer. Hun var også innom de ulike effektene som anvendes. Som eksempel nevnte hun at da balletten Hedda Gabler gjestespilte på Bolsjoj i Moskva, så var det ikke lov å bruke «levende» ild, men isteden brukte man vanndamp og farget lys, og fikk samme effekt. Hun nevnte også arbeidet med «A Swan Lake», hvor det ble brukt 5.000 liter vann på én forestilling. På spørsmål om hvilken produksjon hun syntes var mest artig å jobbe med, så nevnte hun operaen «Billy Budd», – med undervannsbåt på scenen!

Gamle produksjoner gjenbrukes og tas vare på, gjerne i mange år. Operaen har et stort lager på Karihaugen i Oslo, og også noen små lager i selve Operaen.

Meli opplyste at mange operahus har desentralisert verkstedene, mens vi her i Oslo har alle verkstedene i «huset», og det håpet hun at Operaen ville fortsette med.

På spørsmål om sikkerhet for medarbeiderne, og eventuelle ulykker, understreket Meli at alle må gjennom risikoanalyser, og det er viktig med avviksrapporter hvis det skulle skje en ulykke. Så langt har det ikke vært noen store ulykker.

Takk til Meli for en interessant og morsom orientering!

Innimellom ble det tid til kaffe og kaker, og loddsalg, og kvelden ble avsluttet med trekning av premier.

Tradisjonen tro så hadde vi siste medlemsmøte før sommeren på Kunsthøgskolen i Oslo (KhiO), hvor 37 medlemmer hadde meldt seg på.

Kvelden ble innledet med å se på linjen for klassisk ballett danse sin sommerforestilling på hovedscenen. Avgangsstudentene (bachelor 3 år) deltok, sammen med studentene i 1. og 2. år.

Det var en flott forestilling med variert program, både klassisk og moderne,

– Utdrag fra Livjægerne på Amager (koreografi August Bournonville)

– Utdrag fra Sleeping Beauty: Jewels (koreografi Marius Petipa)

– Utdrag fra Le Corsaire ( koreografi Marius Petipa)

– Utdrag fra Little Humpbacked Horse: Animated Frescoes (koreografi Arthur Saint-Leon)

– Satanella Pas de deux (koreografi Evgeniy Kacharov: etter Petipa)

– Say My Name (koreografi Camilla Spidsøe)

– Improvisations and Variations on: The Vile Parody of Address (koreografisk materiell og tekst: William Forsythe).

Etter forestillingen samlet vi oss i prøvesal 2 i 4. etasje, hvor styreleder Wenche ønsket oss velkommen, og hvor vi hygget oss med mat og drikke, – wraps, vin, mineralvann og litt «snop».

Etter hvert ble vi introdusert for de 4 gjestene våre:

– Tim Almaas, professor og programansvarlig for bachelorstudiet i klassisk ballett

– Yoel Carrenõ, høgskolelektor i klassisk ballett

– Josephine Jewkes, professor i klassisk ballett

– Irina Zavialova, førsteamanuensis i klassisk ballett.

Fra venstre: Irina, Yoel, Josephine, styreleder Wenche og Tim.

Tim Almaas er utdannet ved den Kgl. svenske ballettskolen i Stockholm, hvor han begynte da han var 12 år gammel. For øvrig så han operaen i Stockholm som sitt andre hjem. Han tilbrakte mye tid der siden hans far var operasanger.

Han ble ansatt ved Kgl. Svenske balletten i 1980, hvor han var i 3 år, og ble deretter ansatt som solist ved balletten ved Deutsche Oper Berlin. Deretter reiste han til England og ble solist ved London Festival Ballet/English National Ballet og London City Ballet. Der var det forestillinger hver kveld, så det var en slitsom periode. Han var med å etablere Peter Schaufuss Ballet, og var både solist og ballettmester, og fortsatte som gjestedanser ved kompaniet i flere år frem til 2012.

Han har danset ledende roller i både klassiske og moderne balletter.

Han returnerte hjem til Stockholm i 2002, og begynte som lærer ved den Kgl. Svenske ballettskolen, og ble i Sverige i 11 år. Kom til Norge i 2013, hvor han ble ansatt på Kunsthøgskolen i Oslo som førsteamanuensis, ble i 2016 forfremmet til professor og er nå programansvarlig for bachelorstudiet i klassisk ballett.

Josephine Jewkes er utdannet ved RBS White Lodge og Bush Davies Schools før hun ble ansatt ved London Festival Ballet/English National Ballet som 17-åring. Hun ble utnevnt til solist i 1994, og hadde ledende roller innen både klassisk og moderne dans. Etter 12 år i ENB ble hun ansatt ved Rambert Dance Company.

Dessverre måtte hun slutte som ballettdanser i 1996 pga skader. Hun underviste i London ved Central School of Ballet, ENB School og ved the Royal Academy of Dance. Hun har arbeidet med Peter Schaufuss Balletten som ballettmester og lærer på skolen. Hun flyttet etter hvert til Sverige, og underviste ved den Kgl. Svenske ballettskolen fra 2005 til 2013. Hun ble ansatt ved Kunsthøgskolen i Oslo i 2013, og ble utnevnt til professor i klassisk ballett i 2016.

Og hvis dere synes at Josephine’s historie er sammenfallende med Tim’s, så er det helt riktig. De er ektepar, møtte hverandre gjennom dansen, og har danset i flere balletter sammen. Nå feirer de snart sølvbryllup, og samarbeider godt sammen. Begge trives godt ved KhiO.

Yoel Carrenõ har vi fulgt med glede gjennom mange år som solist ved Nasjonalballetten i Oslo, og han var også sammen med oss på medlemsmøtet vi hadde 2. mars i år.

Han kommer fra en berømt kubansk ballett-familie i Havana, og ble solist ved den kubanske nasjonalballetten da han var 21 år gammel.

Etter at han kom til Oslo og Nasjonalballetten har han danset så å si alle de store klassiske hovedrollene, og han har i tillegg til å være ansatt i Nasjonalballetten hatt mange gjesteopptredener ved scener rundt omkring i verden.

Men etter å ha pensjonert seg som danser, er han nå blitt høgskolelektor i klassisk ballett på KhiO, en rolle han trives godt med. Men undervisning er ikke nytt for ham. Han har undervist studenter i mange år ved siden av å være solist.

Irina Zavialova er fra Russland, og fikk sin ballettutdannelse ved Vaganova Ballet Academy i St. Petersburg, hvor hun startet da hun var 10 år gammel. Senere ble hun solist ved the Maly Theater i St. Petersburg, og fra 1991 til 1995 danset hun i Kirov balletten/Mariinsky teatret i St. Petersburg. Deretter var hun et par år som danser i Staatsoper Ballet i Bonn og 4 år i Antwerpen ved Royal Ballet of Flanders. Hun har videre vært gjestedanser ved flere ballettkompanier i Tokyo, Essen, Stuttgart og London.

Deretter begynte å undervise, og var 14 år i Portugal ved National Conservatory of Dance i Lisboa. Hun kom til Norge og Kunsthøgskolen i Oslo for 3 år siden.

-o0o-

Disse 4 utgjør lærerstaben på linjen for klassisk dans.

Yoel underviser guttene (og de trenger flere gutter!), Irina har ansvar for jentene i 2. og 3. bachelor klassene, mens Josephine underviser jentene i 1. år. Tim er som nevnt programansvarlig for bachelor- studiet.

I år var det 8 avgangsstudenter: Ada Berisha, David Didkovsky Mikadze, Emilie Jørgensen, Fuko Okita, Lauritz Carl Rendbaek, Jieun Shim, Siri Van Schijndel, Emilie Wiesner.

En av studentene, Siri Van Schijndel, er blitt ansatt i Nasjonalballetten UNG, de andre har fått jobb i ulike ballettkompanier i Europa, – Dresden, Brüssel, Frankrike, Italia ble nevnt.

Operaens Ballettklubb holdt sitt årsmøte mandag 21. mars 2022 i prøvesal 4 i Den norske Opera & Ballett, og 37 medlemmer var til stede.

Etter at årsmøtet var avsluttet, besøkte vi Operaens Ballettskole, for å se noen av elevene danse. Denne gangen var det 11 unge dansere fra 9. og 10. klasse.

Og her ser vi 10 av elevene etter vel gjennomførte ballett-variasjoner. Dette ble danset:

9. klasse

Karlina Galeja (danset variasjon fra Raymonda), Liv G. Halvorsen (danset Amor’s solo fra Don Quijote), Helle Flood (danset Blå fugl-variasjonen fra Tornerose), Johann Støvind (danset Cola’s variasjon fra La fille mal gardé), Hedvig H. Kristiansen (danset 1. damevariasjon fra Pas de trois, 1. akt av Svanesjøen), Dina Haugerud (danset variasjon fra Le Corsaire)

10. klasse

Fridtjof B. Roland (danset variasjon fra Napoli), Noortje Willemse (danset solo fra Bonde-pas de deux, fra 1. akt Giselle), Myrna Lømo (danset Medora’s variasjon fra Le Corsaire), Lilja Bringager (variasjon fra Talisman).

Sist danset Erle Østraat Gulnare’s variasjon fra Le Corsaire. Hun har nettopp danset i ballettkonkurransen Prix de Lausanne i Sveits, og fikk god omtale.

De andre trener for å kunne konkurrere om en plass på den nordisk-baltiske ballett- konkurranse som arrrangeres i Gøteborg i juni måned.

Kumiko Hayakawa, Sandra Wiesner og Lucas Lima har innstudert variasjonene med ballett-elevene.

Og her har vi «sjefen for det hele», – Knut Breder, leder for Operaens Ballettskole.

Operaens Ballettklubb har gitt kr 8.000,- til Foreldreforeningen for Operaens Ballettskole.

Årets første medlemsmøte ble arrangert onsdag 2. mars 2022, og 37 medlemmer var til stede.

Møtet fant sted på ettermiddagen i Formidlingssenteret i Den Norske Opera og Ballett, hvor styreleder Wenche ønsket velkommen.

Vår første gjest var mangeårig solist i Nasjonalballetten, Yoel Carreno. Yoel har nå i en alder av 41 år blitt pensjonist, og trives godt i sitt nye liv som pedagog ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Yoel er opprinnelig fra Cuba, men ønsker å forbli i Norge, og har fått norsk statsborgerskap. Han fortalte at årsaken til at han valgte å komme til Den Norske Opera og Ballett var, foruten de svært gode fasilitetene ved operaen, det varierte repertoaret som Nasjonalballetten kunne tilby. Som solist i Nasjonalballetten har han fått anledning til å danse så å si alle de store klassiske hovedrollene, og han kunne røpe at hans topp 3 balletter var Giselle, Manon og Onegin. Grunnen til dette er at disse ballettene krever i tillegg til tekniske ferdigheter, at danserne har evnen til å leve seg inn i rollen.

Yoel fortalte at det å være profesjonell danser er et tøft yrke, som krever høy grad av disiplin og er ofte preget av skader. Han mente videre at yrket er tøffere for kvinner enn for menn. Han understreketat at han selv har vært svært heldig gjennom sin karriere, med få skadeavbrekk og kroppen har tålt godt den voldsomme belastningen.

Yoel fortalte videre at det å være profesjonell ballettdanser er et variert yrke. I tillegg til fast ansettelse i Nasjonalballetten, har karrieren hans bestått av en rekke gjesteopptredener ved scener rundt omkring i verden, i tillegg til pas de deuxer på ulike Gallaforestillinger. Dette innebærer ofte lite tid til innstudering og prøver i forkant av forestillinger, og man må ofte forholde seg til uforutsette hendelser. Yoel fortalte spesielt om én gang han skulle danse Don Quixote med Tamara Rojo på en forestilling i Granada. Han hadde reist til London for å øve inn rollen med Tamara noen dager i forveien, men da han ankom Granada fikk han beskjed om at Tamara var blitt syk. All øvingen var dermed bortkastet, da han måtte hoppe rett inn i forestillingen med en ukjent partner. Det gikk heldigvis bra det òg.

Yoel har ved siden av å være solist, undervist studenter i mange år. Han har ofte gitt klasser, i tillegg til at han har tatt ansvar for oppvarmingen for seg og sin partner før Gallaforestillinger. Han syns derfor sin nye tilværelse som pedagog ved Kunsthøgskolen i Oslo er svært givende, og har store planer for å dyrke nye talenter. Det klare budskapet var imidlertid at det er en stor overvekt av jenter ved skolen, og han oppfordret derfor alle til å spre budskapet om at det er et stort behov for gutter.

Vår andre gjest var assisterende ballettsjef i Nasjonalballetten, Richard Suttie.

Richard er født i England, og utdannet ved Den Norske Operas Ballettskole og ved Royal Ballet School i London. Han har vært medlem av Nasjonalballetten siden 1990, hvor han ble utnevnt til solist i 1992. Han har vært ansatt som pedagog ved Ballettskolen siden 2014, og er i dag leder av Nasjonalballetten UNG.

Richard ga uttrykk for at det var krevende, men også svært givende, å arbeide med de unge talentene. Det å være ballettdanser er et meget tøft yrke, og det kreves mye trening, disiplin og riktig kosthold. Han understreket at det ikke nødvendigvis er de som har mest talent når de begynner ved Nasjonalballetten UNG, som er de som lykkes til slutt. Det pedagogene ved UNG ser etter er, vel så mye som talent, hvordan den enkelte danser jobber og utvikler seg, og om de mener at de har de riktige ferdighetene for å kunne lykkes som profesjonell danser.

Til tross for at Richard hvert år understreker for de nye elevene at det er viktig at de sier fra med det samme de kjenner skader, er det hvert år et problem at enkelte går for lang tid med smerter som utvikler seg til alvorlige skader som kan ødelegge for den videre karrieren.

Richard kunne fortelle at det er, til tross for at de hvert år har mange talentfulle dansere, dessverre svært få som får plass i Nasjonalballetten etter fullført 2- årig utdanning i Nasjonalballetten UNG. I år er det kun 1-2 dansere som går ut av kompaniet, og operaen jobber derfor aktivt for å hjelpe de danserne i UNG som ikke får plass til å få andre jobber både i Norge og ved andre kompanier rundt omkring i verden. Også i Nasjonalballetten UNG er guttene hvert år i mindretall, og også Richard oppfordret derfor gutter til å søke om opptak.

Vi var alle glade for å kunne møtes igjen, og takket for oss etter nok et veldig fint medlemsmøte i Operaen.

Endelig kunne vi samles fysisk igjen onsdag 13. oktober 2021! Styret inviterte til fest og 60 medlemmer meldte seg på. Programmet besto av markering av 40-års jubileet (som var i september 2020), og avholdelse av årsmøter både for 2020 og 2021.

Vi startet i Formidlingssenteret i Den norske Opera og Ballett, og fortsatte på Thon Hotel Opera med bespisning og hyggelig samvær.

De første gjestene våre var Gro Gudim og Knut Breder. Gro var den første ballettdanseren som fikk Ballettklubbens stipend i 1983, så det var hyggelig å kunne invitere henne og høre om hennes ballettkarriere og undervisning ved Operaens Ballettskole, hvor hun nå er fast ansatt.

Knut Breder har de siste 25 år vært leder i Operaens Ballettskole, og orienterte om Ballettskolens virksomhet, og ikke minst hvordan situasjonen har vært under pandemien.

Så fikk vi besøk av dette «trekløveret»,

Marit Moum Aune, Silas Henriksen og Shaakir Muhammad.

Marit er husregissør i Operaen, og har samarbeidet både med Silas og Shaakir i forskjellige ballettforestillinger. Og det ble en interessant samtale dem imellom med ulike temaer, så som

– Hvilke forestillinger de har samarbeidet om

– Forskjellene ved å danse klassisk og moderne

– Hvordan de håndterte pandemi-krisen

– Utfordringene ved å være konkurrenter samtidig som man er venner etc.

Og før vi forlot Formidlingssenteret, var ballettsjef Ingrid Lorentzen innom og ønsket oss til lykke med 40-års markeringen!