Julemøtet ble holdt på Thon Hotel Opera 28. november, med 35 medlemmer tilstede.
Styreleder Wenche åpnet møtet med å introdusere mottakeren av Ballettklubbens stipend for 2017: Grete Sofie Borud Nybakken – en velfortjent vinner som vi gleder oss til å følge videre i karrieren.
Vår neste gjest var Eugenie Skilnand som fortalte om sitt liv som danser. Eugenie begynte i Nasjonalballetten i 1998 og var 10 år i den «gamle» operaen før de flyttet til Bjørvika i 2008. Fasilitetene er selvfølgelig mye bedre i den nye operaen, men det har også skjedd en positiv utvikling innen kompaniet som har skapt en større interesse og oppmerksomhet rundt Nasjonalballetten enn tidligere.
Blant de mange roller hun har danset, nevner hun spesielt de kvinnelige hovedrollene i «Anna Karenina» og «En sporvogn til begjær» og understreker at hun liker best å være med å fortelle en historie. Noen dansere er mest opptatt av teknikk, men selv er hun best opptatt av å formidle og hun liker best koreografet og regissører som kan lære henne noe om det.
Eugenie er nå tilbake etter sin andre svangerskapspermisjon og det har selvfølgelig sine utfordringer å ha to små barn og en ballettkarriere ved siden av, men hun føler også at det har vært utrolig givende for henne som danser. Neste rolle på nyåret blir Tatjana i «Onegin» hvor hennes partner er Philip Currell.
Eugenie nærmer seg pensjonsalderen, men har foreløpig ingen planer for fremtiden. «Når man står midt i dansen, blir alt så intenst og man ønsker å leve i det!».
Vår siste gjest var Marit Moum Aune. Marit er fra Trondheim og startet som sceneinstruktør da hun var 27 år. Hun møtte Ingrid Lorentzen på Trøndelag teater hvor Ingrid danset som 18-åring og siden har de fra tid til annen samarbeidet, før Ingrid ville ha henne som regissør for «Ghosts- Ibsens Gengangere». Og Marit sa da«jeg kan ikke noe om dans, men jeg kan fortelle en historie». Som vi vet ble «Ghosts» en stor suksess og Nasjonalballetten har turnert med balletten både i Wien og Berlin.
Da det ble aktuelt å sette opp et nytt Ibsen-stykke, falt valget på «Hedda Gabler» med Marit som instruktør/ koreograf – i tett samarbeid med danserne, De startet med «leseprøve» rundt et langbord og gikk nøye gjennom teaterstykket, mens Nils Petter Molvær laget musikk etter hvert som prosessen skred fremover. Så gikk de i studio hvor danserne improviserte sekvenser på ca. 8 minutter med musikk og alt ble filmet. Deretter gikk man igjennom video-opptakene og valgte ut de bevegelsene man ønsket å gå videre med. Et nitid arbeid som tok lang tid, men
danserne fikk bruke sin individuelle kreativitet og det gir nye muligheter når man har dansere med høy teknisk og kunstnerisk kvalitet. De store scenene med mange dansere ble imidlertid koreografert av Kaloyan Boyadiev. Denne arbeidsmetoden gjør at det blir mange endringer underveis slik at forestillingen ikke er ferdig før etter generalprøven.
Mange regissører jobber på denne måten i dag og det viktigste er ikke lenger å være «sjef» men «spill-leder»
Det kan kanskje bli enda en ballett basert på et Ibsen-stykke, men hvilket er ikke bestemt, så vi får bare vente i spenning!
