Operaens Ballettklubb holdt sitt årsmøte mandag 21. mars 2022 i prøvesal 4 i Den norske Opera & Ballett, og 37 medlemmer var til stede.

Etter at årsmøtet var avsluttet, besøkte vi Operaens Ballettskole, for å se noen av elevene danse. Denne gangen var det 11 unge dansere fra 9. og 10. klasse.

Og her ser vi 10 av elevene etter vel gjennomførte ballett-variasjoner. Dette ble danset:

9. klasse

Karlina Galeja (danset variasjon fra Raymonda), Liv G. Halvorsen (danset Amor’s solo fra Don Quijote), Helle Flood (danset Blå fugl-variasjonen fra Tornerose), Johann Støvind (danset Cola’s variasjon fra La fille mal gardé), Hedvig H. Kristiansen (danset 1. damevariasjon fra Pas de trois, 1. akt av Svanesjøen), Dina Haugerud (danset variasjon fra Le Corsaire)

10. klasse

Fridtjof B. Roland (danset variasjon fra Napoli), Noortje Willemse (danset solo fra Bonde-pas de deux, fra 1. akt Giselle), Myrna Lømo (danset Medora’s variasjon fra Le Corsaire), Lilja Bringager (variasjon fra Talisman).

Sist danset Erle Østraat Gulnare’s variasjon fra Le Corsaire. Hun har nettopp danset i ballettkonkurransen Prix de Lausanne i Sveits, og fikk god omtale.

De andre trener for å kunne konkurrere om en plass på den nordisk-baltiske ballett- konkurranse som arrrangeres i Gøteborg i juni måned.

Kumiko Hayakawa, Sandra Wiesner og Lucas Lima har innstudert variasjonene med ballett-elevene.

Og her har vi «sjefen for det hele», – Knut Breder, leder for Operaens Ballettskole.

Operaens Ballettklubb har gitt kr 8.000,- til Foreldreforeningen for Operaens Ballettskole.

Årets første medlemsmøte ble arrangert onsdag 2. mars 2022, og 37 medlemmer var til stede.

Møtet fant sted på ettermiddagen i Formidlingssenteret i Den Norske Opera og Ballett, hvor styreleder Wenche ønsket velkommen.

Vår første gjest var mangeårig solist i Nasjonalballetten, Yoel Carreno. Yoel har nå i en alder av 41 år blitt pensjonist, og trives godt i sitt nye liv som pedagog ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Yoel er opprinnelig fra Cuba, men ønsker å forbli i Norge, og har fått norsk statsborgerskap. Han fortalte at årsaken til at han valgte å komme til Den Norske Opera og Ballett var, foruten de svært gode fasilitetene ved operaen, det varierte repertoaret som Nasjonalballetten kunne tilby. Som solist i Nasjonalballetten har han fått anledning til å danse så å si alle de store klassiske hovedrollene, og han kunne røpe at hans topp 3 balletter var Giselle, Manon og Onegin. Grunnen til dette er at disse ballettene krever i tillegg til tekniske ferdigheter, at danserne har evnen til å leve seg inn i rollen.

Yoel fortalte at det å være profesjonell danser er et tøft yrke, som krever høy grad av disiplin og er ofte preget av skader. Han mente videre at yrket er tøffere for kvinner enn for menn. Han understreketat at han selv har vært svært heldig gjennom sin karriere, med få skadeavbrekk og kroppen har tålt godt den voldsomme belastningen.

Yoel fortalte videre at det å være profesjonell ballettdanser er et variert yrke. I tillegg til fast ansettelse i Nasjonalballetten, har karrieren hans bestått av en rekke gjesteopptredener ved scener rundt omkring i verden, i tillegg til pas de deuxer på ulike Gallaforestillinger. Dette innebærer ofte lite tid til innstudering og prøver i forkant av forestillinger, og man må ofte forholde seg til uforutsette hendelser. Yoel fortalte spesielt om én gang han skulle danse Don Quixote med Tamara Rojo på en forestilling i Granada. Han hadde reist til London for å øve inn rollen med Tamara noen dager i forveien, men da han ankom Granada fikk han beskjed om at Tamara var blitt syk. All øvingen var dermed bortkastet, da han måtte hoppe rett inn i forestillingen med en ukjent partner. Det gikk heldigvis bra det òg.

Yoel har ved siden av å være solist, undervist studenter i mange år. Han har ofte gitt klasser, i tillegg til at han har tatt ansvar for oppvarmingen for seg og sin partner før Gallaforestillinger. Han syns derfor sin nye tilværelse som pedagog ved Kunsthøgskolen i Oslo er svært givende, og har store planer for å dyrke nye talenter. Det klare budskapet var imidlertid at det er en stor overvekt av jenter ved skolen, og han oppfordret derfor alle til å spre budskapet om at det er et stort behov for gutter.

Vår andre gjest var assisterende ballettsjef i Nasjonalballetten, Richard Suttie.

Richard er født i England, og utdannet ved Den Norske Operas Ballettskole og ved Royal Ballet School i London. Han har vært medlem av Nasjonalballetten siden 1990, hvor han ble utnevnt til solist i 1992. Han har vært ansatt som pedagog ved Ballettskolen siden 2014, og er i dag leder av Nasjonalballetten UNG.

Richard ga uttrykk for at det var krevende, men også svært givende, å arbeide med de unge talentene. Det å være ballettdanser er et meget tøft yrke, og det kreves mye trening, disiplin og riktig kosthold. Han understreket at det ikke nødvendigvis er de som har mest talent når de begynner ved Nasjonalballetten UNG, som er de som lykkes til slutt. Det pedagogene ved UNG ser etter er, vel så mye som talent, hvordan den enkelte danser jobber og utvikler seg, og om de mener at de har de riktige ferdighetene for å kunne lykkes som profesjonell danser.

Til tross for at Richard hvert år understreker for de nye elevene at det er viktig at de sier fra med det samme de kjenner skader, er det hvert år et problem at enkelte går for lang tid med smerter som utvikler seg til alvorlige skader som kan ødelegge for den videre karrieren.

Richard kunne fortelle at det er, til tross for at de hvert år har mange talentfulle dansere, dessverre svært få som får plass i Nasjonalballetten etter fullført 2- årig utdanning i Nasjonalballetten UNG. I år er det kun 1-2 dansere som går ut av kompaniet, og operaen jobber derfor aktivt for å hjelpe de danserne i UNG som ikke får plass til å få andre jobber både i Norge og ved andre kompanier rundt omkring i verden. Også i Nasjonalballetten UNG er guttene hvert år i mindretall, og også Richard oppfordret derfor gutter til å søke om opptak.

Vi var alle glade for å kunne møtes igjen, og takket for oss etter nok et veldig fint medlemsmøte i Operaen.